Til hopperne

Jeg vil dedikere denne teksten til alle verdens hoppere. Hvem jeg snakker om? Jo, disse modige (og i noen tilfeller klin sprø) sjeler som hopper inn og ut og fra og til hva det skulle være. De gjør så mangt, og de er virkelig villig til å satse (noe) for det.

Ta skihoppere. For det første lever noen av dem med risikoen for å gå på trynet i 91,7 km/t etter et 215 m langt hopp. Deretter har du dem som til tross for tettsittende latexdrakt og unormalt brede ski ikke når lenger enn 209 m. De må bli lettere, de må slankes, og de må selvsagt utsette seg selv for både underernæring og spiseforstyrrelser. De må hete Sigurd Pettersen, være 186 cm høy, men fortsatt ikke la badevekten passere 58 kg. Dermed kan jeg uten å nøle slå fast at også denne gruppen hoppere kvalifiserer til diagnosen ”klin sprø”.

Men det er så absolutt andre hopper-raser å ta for seg. La oss titt på noen avisoverskifter som dukker opp etter et lite Google-søk. For å få fram poenget mitt har jeg redigert dem en smule:

- Norsk skihopper omkom i Sveits
- Skihopper omkom i Trollveggen
- Skihopper antatt omkommet i Trolltindene
- Død skihopper hentet ned
- Skihopper trolig omkommet

Jeg tror ikke du trenger mange flere eksempler før du ser at å bytte ut ”skihopper” med ”basehopper” får kabalen til å gå opp. Joda, hvis man kan kalle skihopping en risikosport, da er det bare å gå rett ut og si det som det er: Basehopping er organisert selvmord. Kamuflert som sport. For hva er egentlig fornøyelsen i å stupe ned mot en flere hundre meter dyp avgrunn, og deretter sette sin lit til at en liten plastduk (kjent som fallskjerm i basehopper-miljøet) skal gi deg nok luftmotstand til å slippe å dekorere grusen der nede i dalbunnen? Adrenalinkick? Nå skal jeg sette opp en likning:

Adrenalinkick ∙ x ⇒ grusdekorasjon,

der sjansen for utfallet ”grusdekorasjon” øker med antallet x.

Hva betyr dette for deg, kjære basehopper? Jo flere ganger du hopper, jo større er sjansen for at du før eller siden treffer bakken med en hastighet høyere enn en skihoppers (91,7++). Og når du gjør dette uten å lande i nedoverbakke med unormalt brede ski, og uten å veie 58 kg, ja da kan man spørre seg om det lille adrenalinkicket egentlig var verdt bryet.

Så, til alle dere hoppere der ute: Det er sikkert riktig artig å føle at man flyr for en liten stund, men ikke når det ender med krasjlandinger. Og skulle du være like usannsynlig uheldig som herr E. Bölkenström (se link), kan det pokker meg hende at det er slutt før du i det hele tatt får en tå på landjorden. Er du villig til å risikere det?

Kommentarer (5)

My very first blog

I think blogging might be a fun thing to do. Haven’t tried it yet, so guess I better do it to find out. If everyone who reads the blog find it either extremely boring or jævlig sarkastisk (like my friend Gustav probably will), I hope it at least will make me a better writer.

Oh, the main reason I started this was because my fellow blogger Skinto (who is a pretty damn good blogger, check out Skin2.wordpress.com!), told me that I might be able to write a good blog, in a very indirect way. I was kinda flattered, and thought that “yeah, right, I write a lot of bullshit on Facebook, so why not write on my own personal blog instead. Then, when someone doesn’t like the stuff I write or feel that I wasted their time, I’ll just say something like “That’s ok with me, but you chose to visit my blog yourself, so you kinda wasted your own time.” So, if you want something original to read, and you’re willing to do it without suing me for wasting your time (like they do on YouTube, only the message is something like “copy and paste this if this fucking retard wasted your time”), then this may be the right place to read.

PS: Skinto writes in Norwegian and I’ll probably do that too, so I’m sorry if I disappointed those of you who don’t understand Norwegian. Guess I wasted your time. But hey, you might visit my Norwegian friend Martin’s blog. Check out “http://wedvich.net/martin/”. Most of it is in English.

Kommentarer (1)